... Ehehe, jepp, er ikke alle som tenker i samme bane her nede. Mens vi har planene klare om Australia-retur om et år eller to, og flere besøk og reiser sammen med verdens beste venner som vi har levd sammen med dette halvåret, er det noen som rett og slett bare ønsker å fullføre semesteret og komme seg hjem. Skal ikke nevne navn, men for dem av dere som har fulgt med på bloggen skal det ikke være veldig vanskelig å se hvem som mangler etter hvert...
Vi lever et tilnærmet dramafritt liv - og den er egentlig ikke veldig dramatisk denne situasjonen heller. Bare overraskende. Og smått sjokkerende. Vi klarer ikke engang å tenke på hvor lenge (/kort) det er til vi skal hjem, fordi vi er så etablerte her at alt som har å gjøre med å reise herifra føles feil... Vi bor jo her? Det er vår leilighet, våre venner, vårt universitet - og så videre. Vi merker at semesteret nærmer seg slutten og at det for alvor begynner å bli hektisk over there, og at vi faktisk er nødt til å disponere helgene våre for å være sikre på å få tid til alt vi vil før vi skal reise (det gjør litt vondt å skrive dette).
Men JØSS så mye moro vi har framover! I ukedagene er vi pent nødt til å gjøre en solid innsats med studiene, men helgene er fylte med action og fun. Neste tirsdag er 17. mai, da skal vi på storfeiring i Brisbane - store forventninger!!! Helger i Sydney, Gold Coast og Byron Bay står også på timeplanen, og ikke minst besøk av Elise og Kristine om bare to uker fra i dag! I og med at de bare blir her knappe to uker, så blir det et maraton i omvisning få har sett maken til :)) Kan for eksempel vente seg skydiving i Byron og koalabjørn-kos i Australia Zoo. Og det smeller på nytt når Helene fyller 20 den 29. mai. Om fire uker har vi study-break før eksamen (Charlotte har to, Helene tre) - og før den tid er det virkelig en heeeel del å gjøre. Kan nevne et par essays, omfattende rapporter, fotooppgaver med store krav til kreativitet (hjelp???) og en novelle på 2500 ord... Men vi får det nok unna, skal du se!
På toppen av Mt Tibrogargan, ett av tolv Glass House Mountains.
Denne helga har vi vært delvis sporty. Bare fint vær på Sunshine Coast nå, og lørdag sto vi opp tidlig for å klatre opp et fjell. No kidding, her måtte begge hender og begge føtter konstant være i fjellveggen for at det skulle gå. Av et følge på 15 personer var vi sju som kom oss til toppen, og vi er selvsagt fornøyde med å være blant dem! Noen av dem som ble igjen nede skal ha til sitt forsvar at de hadde få timer søvn på samvittigheten etter gårsdagens alkoholinntak, men det har de jo forsåvidt bare seg selv å skylde på for, haha.
"I don't want to climb it with you girls", ble det blant annet sagt - fordi jenter etter sigende skulle ha problemer med å nå opp til neste hylle i fjellveggen. Ønsker i den sammenheng å påpeke at de tre som nådde toppen først bærer navnene Karis, Helene og Charlotte, har alle langt lyst hår og er under 170 cm høye. Just for the record!!
På veg hjem stoppa vi ved en ananasfarm og gikk på slang. Vi var uheldige og plukka med oss noen som ikke er helt modne ennå, men gi oss et par dager, så skal vi komme med utfyllende smaksrapport!
Vel hjemme igjen laga vi sushi for halve nabolaget (og pressa alle inn i apartment 17 IGJEN) før de fleste poppa vinflaska og henta fram lørdagsstasen. Dem av oss som ikke gjorde dette ble sittende inne og spise sjokolade, is, crackers&dip og sushirester til krampa tok oss, og får litt vondt i hjerterota av å tenke på at det er knappe tre timer til treningssenteret åpner og venter besøk... Sukk. Må bare gjøre en skoleoppgave først!
sushi sushi sushi sushi
Utsikt til andre Glass House Mountains
